STOPP PIRATENE
Fra 1. september 2007 fikk Tollvesenet utvidet myndighet til å stanse varer som Tollvesenet har mistanke om kan være såkalte ”piratprodukter”.
Tidligere kunne Tollvesenet bare holde tilbake slike varer dersom det forelå midlertidig forføyning - det vil si en rettslig avgjørelse - om slikt beslag til fordel for en bestemt rettighetshaver. Ved den nye regelen, som følger av Tolloven § 39, kan nå Tollvesenet av egnet tiltak stanse varer, og varsle rettighetshaver. Tollmyndighetene i EU har i en årrekke hatt slik myndighet, og den nye norske regelen vil forhåpentligvis føre til at Tollvesenet i Norge avdekker flere forfalskninger, og at rettighetene til produsentene av originalvarene styrkes.
Bestemmelsen i Tolloven § 39 gjelder varer som kan innebære inngrep i immaterielle rettigheter, det vil si inngrep i opphavsrettigheter, varemerkerettigheter, patenter eller design. Et eksempel på hva som Tollvesenet kan stanse er produkter som kopierer eller etterligner kjente merkevarer for eksempel innen motebransjen som solbriller, vesker mv. Men også kopier av produkter som man kanskje ikke umiddelbart tenker på, nemlig patentbeskyttet teknologi eller legemidler, vil også omfattes av de nye reglene. Og både varer som føres inn (import) eller ut av (eksport) Norge, kan stanses.
Rent praktisk vil Tollvesenet holde varene tilbake og avstå fra å utlevere dem til vareeier eller mottaker. Rettighetshaver, det vil si den som har rettighetene til varemerket, patentet, eller designet som er krenket, typisk produsenten av originalvaren, vil bli varslet. Innen fem dager fra varselet må rettighetshaveren så skaffe en midlertidig forføyning fra namsretten, som vil gi grunnlag for fortsatt tilbakehold av varen. Samtidig vil rettighetshaver få tilgang til varen, for å kunne vurdere om det er en forfalskning.
Dersom rettighetshaver ikke skaffer seg en midlertidig forføyning innen fristen, vil varen bli frigitt til vareeier. Rettighetshavere må med andre ord agere hurtig, og bør ha et apparat som kan ta seg av henvendelser fra Tollvesenet.
Skaffes en midlertidig forføyning, vil namsretten sette en kort frist, antageligvis på et par uker, for rettighetshaveren til å søke å bli enig med vareeieren om hva som skal skje med piratproduktene. Man kan for eksempel bli enige om at varene skal utleveres rettighetshaver, eller destrueres av Tollvesenet. Blir man ikke enig, må rettighetshaveren ta ut søksmål mot vareeieren innen samme frist. Hvis ikke blir varene frigitt.
En av utfordringene for Tollvesenet ved den nye regelen vil både være å vurdere om varen faktisk er en forfalskning, og hvem som i så fall skal varsles. For å lette Tollvesenets arbeid, har Tollvesenet utarbeidet et skjema som rettighetshavere kan fylle med relevant info og sende til Tollvesenet. Meldingen vil gjelde for ett år av gangen. Av relevant info som bør oppgis er navn og kontaktdetaljer på rettighetshaver og eventuell representant i Norge. Videre bør det fremgå hvilke rettigheter som antas krenket, for eksempel et varemerke registrert i Norge. Antatt import eller eksportrute, og hva som kjennetegner originalen og henholdsvis forfalskningene, vil også være nyttig informasjon for Tollvesenet.
Wiersholm vil anbefale klienter som mener det er en risiko for at forfalskninger av deres produkter enten føres inn eller ut av Norge å sende en melding til Tollvesenet. Sannsynligheten for at Tollvesenet da faktisk vil avdekke og stanse kopier vil da øke. Det er likevel viktig å merke seg de korte fristene man har på å iverksette rettlige skritt, samt at rettighetshaver overfor Tollvesenet blir ansvarlig på lik linje med vareeier for omkostninger til lagring av varene inntil det er endelig besluttet hva som skal skje med varene. Man bør derfor ha et apparat til å håndtere slike saker, og være forberedt på å fatte raske beslutninger.