STRID OM INNSYN I KANDIDATLISTER
UiO nekter å etterkomme kravet fra firmaet Rekruttering AS om innsyn i lister over uteksaminerte kandidater fra midten av nittitallet og frem til i dag. Rekruttering AS godtar ikke avslaget og har anket avgjørelsen inn for Kunnskapsdepartementet.
Rekrutteringsfirmaet Rekruttering AS, som er etablert i Drøbak, ønsker å bruke opplysningene til å forhøre seg med enkeltpersoner om hvorvidt de kan være interessert i å bli koblet sammen med nye potensielle arbeidsgivere.
Rekruttering AS har rettet forespørsler til en rekke utdanningsinstitusjoner med krav om innsyn i registre over uteksaminerte kandidater. Blant annet har også NTNU mottatt slike forespørsler. NTNU avslo i første omgang, med den begrunnelse at listene var utarbeidet for intern sakshåndtering og derfor måtte være unntatt offentlighet med hjemmel i offentleglova (”offl.”) § 14.
1. juni 2011 ble NTNU pålagt av Kunnskapsdepartementet å utlevere opplysningene. I vedtaket viser departementet til at alle dokumenter i offentlig virksomhet i utgangspunktet er offentlige dersom ikke annet følger av lov eller forskrift, jf. offl. § 3. Departementet viste videre til offl. § 9, som slår fast følgende:
”Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.”
Da opplysningene var lagret i NTNUs elektroniske studentdataregister, kom departementet til at opplysningene kunne sammenstilles med enkle grep. Departementet kunne ikke se at sammenstillingen ville inneholde taushetsbelagte opplysninger om personlige forhold som kunne unntas fra offentligheten etter offl. § 13, jf. forvaltningsloven § 13.
Departementet kunne heller ikke se at sammenstillingen var å anse som et organinternt dokument som kunne unntas fra offentligheten etter offl. § 14. Departementet viste til at slike dokumenter allerede må være opprettet og benyttet til internt bruk på det tidspunktet forespørselen skjer. Sammenstillingen over studentopplysningene ville ikke være opprettet for eget bruk og ville dermed falle utenfor bestemmelsen.
Departementets konklusjon ble dermed at ”opplysninger om fagretning, navn, adresse og telefonnummer” til nåværende og tidligere studenter ved NTNU var offentlig og påla NTNU å gi innsyn i henhold til vedtaket.
NTNU etterkom pålegget, men satte spørsmålstegn ved vedtaket. Overfor Universitetsavisen uttrykte juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik bekymring for misbruk av opplysningene:
”Vi mener dette har mer preg av en innsamling av personopplysninger enn krav om innsyn etter offentlighetsloven … Det er en klar risiko for spredning, når først én aktør har fått innvilget innsyn. Det uheldige er at de som har gitt oss opplysningene ikke har samtykket til at de kan brukes til annet enn studieformål. Her åpnes det for bruk i helt andre sammenhenger. Det naturlige ville vært at samtykke kommer fra de det gjelder, slik personopplysningsloven legger opp til.”
Opplysningene Rekruttering AS ber om å få utlevert fra Universitetet i Oslo er lagret elektronisk i databasen Felles Studentsystem og omfatter om lag 55 000 uteksaminerte kandidater. I en pressemelding 12. januar 2012 skriver UiO at begrunnelsen for avslaget på innsyn er todelt:
”1. UiOs studentgruppe er mangfoldig, og både adresser, telefonnumre og e-postadresser kan avsløre for eksempel om en person bor på institusjon eller er i fengsel. Det arbeidet det medfører å sile ut slike taushetsbelagte opplysninger, jf. forvaltningsloven § 13, gjør at sammenstillingen ikke oppfyller vilkåret om at den skal kunne gjøres ”med enkle fremgangsmåter”, jf. offentleglova § 9. Det er dermed grunnlag for å holde samtlige opplysninger tilbake.
2. Det er anledning til å unnta interne dokumenter fra innsyn, jf. offentleglova § 14. Opplysninger om UiOs studenter er samlet inn til internt bruk på UiO, og UiO mener at unntaksbestemmelsen om interne dokumenter også må gjelde for opplysninger som er lagret elektronisk i en database som Felles Studentsystem.”
Daglig leder og eier i Rekruttering AS, Kjell Fredrik Klynderud, er opprørt over UiOs avslag og har uttalt følgende til Aftenposten:
”Jeg har ingen forståelse for argumentene fra Universitetet i Oslo og har allerede anket deres avgjørelse til Kunnskapsdepartementet ... Hva er det i de opplysningene vi søker som er en trussel mot personvernet? Når du søker i skattelistene, Brønnøysundregistrene, Facebook og Twitter finner du langt mer sensitive opplysninger enn dem vi søker.”
Stortingsrepresentant og jurist Michael Tetzschner, som er saksfører for Datatilsynet i Stortingets justiskomité, sier til Aftenposten at utleveringen strider både mot norsk personvernlovgivning og mot EUs regelverk:
”Poenget er at opplysninger som er samlet inn til et bestemt formål, i dette tilfellet å administrere norske studenter, i prinsippet ikke skal kunne brukes til noe annet. I så fall må det foreligge sterke og klare grunner for unntak. Og det foreligger ikke i dette tilfellet, sier han.”