OM WIERSHOLM KONTAKT REDAKSJONEN DISCLAIMER COPYRIGHT NOTICE  
     
     
     
     
  Søk på infomedia


 
     
     
 
 

Foto: Liftarn

 

PARADIGMESKIFTE PÅ DOMENEFRONTEN

Torsdag 12. januar 2012 åpnet domeneorganisasjonen ICANN søknadsvinduet for en ubegrenset mengde nye toppdomener. Dermed entret internett en ny æra. 

Alle datamaskiner med internettilknytning har en egen IP-adresse bestående av sifre. Fordi IP-adresser er nærmest umulig å memorere for internettbrukerne, kobles IP-adressene sammen med domenenavn, for på den måten å lette navigasjonen på internett.

Domenenavnene er hierarkisk oppbygget i toppdomener, hoveddomener og underdomener (I domenenavnet maps.google.no utgjør ”no” toppdomenet, ”google” hoveddomenet og ”maps” underdomenet).

Toppdomenene kan igjen deles i to grupper: Nasjonale toppdomener (som .no) og generiske toppdomener (som .com ). Pr. i dag finnes det totalt 22 generiske toppdomener.

I juni 2011 besluttet den internasjonale, ikke-kommersielle domeneorganisasjonen ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) at et nytt regime for toppdomener skulle innføres. De nye toppdomenereglene innebærer at det vil kunne registreres domener som ender med et merkenavn, forretningsnavn, geografisk område eller et nærmest hvilket som helst annet ord. Dermed vil vi kunne få domenenavn med endelser som .ipad, .canon, .paris og .bank.

Med det nye toppdomenesystemet utvides også muligheten for å registrere såkalte ”internationalized domain names” (domenenavn som kan bestå av andre skriftsystemer enn det latinske, f.eks. arabisk). 

Å søke om, og få tildelt, et eget toppdomene, er langt fra det samme som å registrere et hoveddomene under et allerede eksisterende toppdomene. Ved å søke om et eget toppdomene, søker du om å få drive et helt domeneregister. På samme måte som organisasjonen Norid pr. i dag er ansvarlig for alle domenenavnene under .no, vil du være ansvarlig for samtlige domenenavn under ditt eget toppdomene. Det vil derfor være knyttet strenge tekniske og økonomiske krav til driften av registeret.

 Omleggingen av domenesystemet har blitt møtt med en del kritikk. En talsmann for organisasjonen ANA (Association of National Advertisers) og koalisjonen CRIDO (Coalition for Responsible Internet Domain Oversight) har hevdet at de nye toppdomenene vil

 “throw the domain name universe into widespread confusion, impose major costs on marketers and cause harm to consumers … Instances of cybersquatting, malware, phishing and other dangerous Internet activities that occur today will only increase exponentially with the expansion in domain names that ICANN proposes.”

I og med at domenenavn benyttes for å lokalisere ett nettsted, har de en teknisk funksjon som adresse på internett. I den grad domenenavn benyttes som opprinnelsesangivelser for varer/tjenester, har de imidlertid også en kjennetegnsfunksjon. Det er ventet at det nye toppdomenesystemet vil kunne påvirke beskyttelsen av varemerker og føre til økte kostnader for varemerkeinnehavere. ANA har også uttrykt bekymring for at antallet defensive domeneregistreringer vil kunne mangedobles: 

 “In the first year alone, the ICANN plan would allow hundreds of new Top Level Domains, and thousands in the future. This would strongly pressure brand owners at every level of business including small businesses, consumers, NGOs, charities and foundations to defensively buy and protect new top level domains.”

Søknadsprosessen for å få tildelt et toppdomene er tid- og kostnadskrevende. For å få innlevere en søknad, vil man måtte bla opp $ 185 000 (altså over 1 million kroner). Søknadsprosessen pr. toppdomenesøknad er forventet å kunne vare i opptil to år. Kostnadsnivået og den lange behandlingsprosessen har av kritikere blitt møtt med argumenter om at det først og fremst er store, internasjonale konsern som vil ha anledning til å sikre seg et eget toppdomene.

 ICANN er imidlertid av den oppfatning at det nye toppdomenesystemet er et skritt i riktig retning og at det dekker et etterlengtet behov. Rod Beckstrom, direktør og daglig leder i ICANN, uttalte følgende i juni 2011:

 ”ICANN has opened the Internet's naming system to unleash the global human imagination. Today's decision respects the rights of groups to create new Top Level Domains in any language or script. We hope this allows the domain name system to better serve all of mankind."  

Blant fordelene ICANN knytter til de nye toppdomenene finner vi muligheten til å utvikle nye forretningsmodeller i skjæringspunktet mellom domener og ny teknologi, samt at innehavere av egne toppdomener vil kunne selge domener under toppdomenet og på den måten ha løpende inntekter gjennom årlige fornyelsesavgifter. Andre fordeler som har vært nevnt er mulighetene for forbedret merkevarebygging og markedsføring på nett. 

Søknadsvinduet for de nye toppdomenene er åpent i tre måneder. Vinduet stenges 12. april 2012, og noen uker etter dette vil ICANN offentliggjøre oversikter over innsendte søknader. Så følger en innsigelsesperiode på om lag 7 måneder, der selskaper, organisasjoner og andre vil få anledning til å protestere dersom de mener at en søknad ikke bør innvilges. Så gjenstår det å se om kritikerne som har spådd domenekrig, får rett.



 

       
       
       
Skip to main content