MOZELL-DOMMEN

Bruk av varemerke ”mozell” for et norsk mineralvann var etter Høyesteretts oppfatning verken i strid med varemerkeloven eller markedsføringsloven.

Bruk av varemerke ”mozell” for et norsk mineralvann var etter Høyesteretts oppfatning verken i strid med varemerkeloven §§ 13, 14, eller villedende eller i strid med god forretningsskikk, jf. markedsføringsloven §§ 1 og 2. Dommen er inntatt i Rt. 1995, s. 1908. Saksøker og representanten for vinprodusentene i Moseldistriktet i Tyskland, Deuscher Weinfonds, hevdet blant annet at navnet Mosel, som et stedsnavn og en opprinnelsesbetegnelse, hadde krav på særlig beskyttelse, og at varemerket ”mozell” var villedende og innebar en uberettiget utnyttelse av Mosel-distrikets goodwill. For øvrig uttalte Høyesterett på prinsipielt grunnlag at selv om generalklausulen i markedsføringslovens § 1 supplerer lovens spesialbestemmelser, må det vises forsiktighet med å anvende markedsføringsloven § 1 på forhold av lignende karakter som omhandlet i spesialbestemmelsene når vilkårene etter disse ikke er oppfylt.