LOVLIG MED POLITISK TV-REKLAME

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har i en enstemmig dom slått fast at det norske forbudet mot politisk tv-reklame er i strid med ytringsfriheten.

Den lokale tv-kanalen TV Vest har kjempet i fem år for å slippe en bot på kr 35.000 for brudd på forbudet mot politisk tv-reklame i kringkastingsloven. Forbudet rammer bare tradisjonell tv-kringkasting, og ikke sendinger på for eksempel nett-tv. Boten ble ilagt etter at kanalen sendte reklame for Pensjonistpartiet før lokalvalget i 2003.

Saken mellom TV Vest og staten har vært oppe for tre rettsinstanser i Norge, som alle har konkludert med at reklameforbudet i kringkastingsloven er akseptabelt. I Høyesterett var det én dissenterende dommer. EMD kom derimot til at TV Vest ikke kunne bøtelegges for å ha sendt reklamen, på bakgrunn av at dette er i strid med ytringsfriheten som er slått fast i EMK art.10.  

Innledningsvis i domsgrunnene kommer EMD med en uttalelse om hva som er vurderingstemaet etter art. 10, knyttet opp mot bestemmelsens vilkår: ”The test of ”necessity in a democratic society” requires the Court to determine whether the ”interference” complained of corresponded to a ”pressing social need”, whether it was proportionate to the legitimate aim pursued and whether the reasons given by the national authorities to justify if are relevant and sufficient.”

Det vises videre til at de nasjonale myndigheter har en viss skjønnsmargin, men at “it must be recalled that, according to the Strasbourg Court’s case law, there is little scope under Article 10 § 2 of the Convention for restrictions on political speech or on debate on questions of public interest.”

EMD har tidligere avsagt to dommer av betydning for spørsmålet. I Vgt-saken kom EMD til at det å forby reklame fra en interesseorganisasjon (dyrevernorganisasjon) var et brudd på EMK art. 10. I Murphy-saken kom domstolen til motsatt resultat, ved at et forbud mot religiøs kringkastingsreklame ikke ble ansett å være i strid med bestemmelsen. Den norske Høyesterett baserte sitt resultat på sistnevnte dom, på tross av det i den saken uttrykkelig ble fremhevet at det ikke var tale om politiske ytringer. I tillegg ble de spesielle forholdene i Irland knyttet til religiøse konflikter fremhevet.

I TV Vest-saken fremhever EMD at ytringene klart var av politisk karakter og at det ikke var tale om ytringer som var egnet til å krenke noens ”intimate personal convictions within the sphere of morals or religion”. På denne bakgrunn uttaler domstolen: ”For these reasons alone, the Court is unable to share the opinion held by the Supreme Court’s majority that the present case was more akin to Murphy than Vgt. On the contrary, it agrees with the minority that the political nature of the advertisements that were prohibited calls for a strict scrutiny on the part of the Court and a correspondingly circumscribed national margin of appreciation with regard to the necessity of the restrictions.”

EMD aksepterte relevansen av de hensyn den norske stat anførte for å begrunne forbudet. De argumenter som blant annet ble fremhevet var hensynet til politisk likhet – at pengemakt ikke bør være lik politisk makt – og at forbudet skulle støtte integriteten til den demokratiske prosess. Disse argumentene ble likevel ikke ansett å være ”sufficient to justify the interference complained of”. Det ble lagt vekt på at Pensjonistpartiet ikke utgjorde noen pengesterk gruppering, og at store politiske partier ble gitt en langt mer omfattende mediedekning enn Pensjonistpartiet. Politisk fjernsynsreklame ble derfor den eneste muligheten partiet hadde for å kunne spre sitt budskap til velgerne. Det ble i tillegg lagt vekt på at forbudet i kringkastingsloven var ”absolute and permanent and did not apply specifically to elections”.

På denne bakgrunn kom domstolen til at det ikke var et ”reasonable relationship of proportionality between the legitimate aim pursued by the prohibition on political advertising and the means deployed to achieve that aim”. Forbudet kunne ikke anses for å være “necessary in a democratic society”, og EMD konstaterte brudd på EMK artikkel 10.

Én dommer kunne tiltre resultatet de øvrige dommerne kom til, men hadde en annen begrunnelse. Han kom til at forbudet i seg selv ikke var i strid med ytringsfriheten og uttalte: ”I fail to see why restrictions on paid political advertisments could not be acceptable under Article 10, provided that political parties and interest groups are otherwise afforded reasonable access to the media”. Det ble fremhevet at Pensjonistpartiet fikk svært lite mediedekning i forkant av valget, og at reklameforbudet derfor sto i veien for partiets eneste mulighet til å spre sitt budskap fra TV-skjermen. Forbudet utgjorde derfor en ulempe for Pensjonistpartiet sett i forhold til de største partiene i Norge. Hadde alle partiene vært sikret likere tilgang til mediet, ville reklameforbudet vært lettere å godta.

Kulturminister Trond Giske har varslet at regjeringen kan komme til å anke dommen inn til EMDs storkammer.

Advokat Kyrre Eggen hos Wiersholm førte saken for TV Vest.