KONSEPTBESKYTTELSE - ET BEGREP UTEN INNHOLD?
Oslo Byfogdembete avviste 16. September 2009 begjæring om midlertidig forføyning mot TV Norge. TV3 og den internasjonale rettighetshaveren ITV fikk ikke medhold i sitt ønske om en stansing av TV Norges ”Fire stjerners middag halv åtte”.
Bakgrunnen for saken var at ITV mente TV Norge hadde plagiert ITV’s programkonsept ”Come dine with me” (CDWM), eller som serien heter på TV3: ”Klokka åtte hos meg”. TV Norge hadde i fjor opsjon på CDWM-konseptet, men benyttet seg ikke av den. Senere kjøpte TV3 konseptet. I høst har begge kanaler hatt hver sin serie der fire mennesker inviterer folk de ikke kjenner fra før på middag.
TV3 mente at TV Norge krenket TV3s rettigheter og begjærte midlertidig forføyning mot TV Norge.
Første spørsmål for retten var om programkonseptet hadde opphavsrettslig vern etter åndsverkloven § 2, jf. § 1. Dommeren gikk ikke spesifikt inn på dette, men konstaterte under tvil at tv-formater generelt – og ”Klokka åtte hos meg” spesielt – ikke hadde opphavsrettslig vern etter åndsverkloven.
Retten påpekte at rettstilstanden på dette området er usikker og det foreligger ingen norsk rettspraksis på området. I rettspraksis fra andre land er meningene delte. I teorien utelukkes det ikke at TV-formater kan gi opphavsrettslig vern, og det avgjørende må være om elementene i programmet er sammensatt på en slik måte at det skaper originalitet og individualitet og dermed oppnår verkshøyde.
Retten uttalte at det er et grunnleggende prinsipp i opphavsretten at den ikke beskytter ideene bak et verk, bare den form eller uttrykket ideen er gitt, men at det likevel ikke er noen skarp grense mellom idé og form/uttrykk.
«Et TV-selskap [kan] i prinsippet fritt ta en programidé fra et annet TV-selskap og lage sin egen versjon av programmet. Selve ideen om å lage et TV-program hvor man lager mat som man serverer sine gjester hjemme må derfor være fri», skriver byfogdembetets formann i begrunnelsen for kjennelsen.
Det var videre særdeles tvilsomt om TV3s program ”Klokka åtte hos meg” hadde tilstrekkelig originalitet og individualitet til å konstatere at kravet til verkshøyde var oppfylt.
ITV anførte også brudd på markedsføringsloven § 30 som begrunnelse for midlertidig forføyning, som forbyr etterligning eller urimelig utnyttelse av en annens innsats eller produkt.
Dette ble av retten også besvart benektende. Det avgjørende for byfogden var at det ikke forelå fare for forveksling, noe som ble vurdert skjønnsmessig.
Ved denne avveiningen ble det sett på likheter og forskjeller mellom programmene. TV Norge benyttet bl.a. kjendiser og hadde innslag av en profesjonell kokk, noe TV3 ikke hadde hatt. TV3 syntes videre å rette seg mot seere med matinteresse, mens TV Norge heller rettet seg mot seere som først og fremst var opptatt av kjendiser.
Også andre forskjeller ble trukket fram, bl.a. om tv-gjestene hadde fått instruksjoner om hva de skulle si, hvordan de ankom middagen og hvor lenge programmene varte. TV Norges program varte i en time mot TV3s 30 minutter. Begge kanaler viste dessuten hele tiden sin logo på skjermen.
Retten var av den oppfatning at disse elementene tilsa at det var tilstrekkelige forskjeller mellom programmene slik at TV Norges program ikke fremsto som en etterligning eller en urimelig utnyttelse av annens innsats.
Videre hadde ITV anført brudd på markedsføringsloven § 25 om god forretningsskikk. Retten kom – under tvil – til at TV Norge ikke hadde handlet i strid med denne bestemmelse, og viste til bemerkningene om forvekslingsfaren. Retten påpekte videre at markedsføringsloven § 25 er en generalklausul som må anvendes med forsiktighet og at dersom den skulle anvendes på forholdet, måtte det foreligge elementer i saken som ikke ble fanget opp av spesialbestemmelsen i markedsføringsloven § 30, noe retten mente det ikke forelå.