INGEN STANSING AV TV-PROGRAMMET "4 STJERNES MIDDAG - HALV ÅTTE"
I likhet med Oslo byfogdembete avviste Borgarting lagmannsrett 27. januar 2010 en begjæring om midlertidig forføyning mot TV Norge. TV3 og den internasjonale rettighetshaveren ITV fikk ikke medhold i sitt ønske om en stansing av TVNorges ”Fire stjerners middag halv åtte”.
Bakgrunnen for saken var at ITV mente at TVNorge hadde plagiert ITV’s programkonsept ”Come dine with me” (”CDWM”), eller som serien heter på TV3: ”Klokka åtte hos meg”. TVNorge hadde tidligere opsjon på CDWM-konseptet, men benyttet seg ikke av den. Senere kjøpte TV3 konseptet. Gjennom høsten og vinteren har begge kanalene hatt hver sin serie der fire mennesker inviterer folk de ikke kjenner fra før på middag.
TV3 mente at TVNorges program ”4 stjerners middag – halv åtte”, krenket TV3s rettigheter og begjærte midlertidig forføyning mot TVNorge. Oslo byfogdembete avsa kjennelse i TVNorges favør 16. september 2009.
Byfogdembetets kjennelse:
Det første spørsmålet som ble reist av byfogden var om programkonseptet hadde opphavsrettslig vern etter åndsverkloven § 2, jfr. § 1. Dommeren gikk ikke særskilt inn på dette, men konstaterte under tvil at tv-formater generelt – og ”Klokka åtte hos meg” spesielt – ikke hadde opphavsrettslig vern etter åndsverkloven.
Retten påpekte at rettstilstanden på dette området er usikker, og det foreligger ingen norsk rettspraksis på området. I rettspraksis fra andre land er meningene delte. I teorien utelukkes det ikke at TV-formater kan gi opphavsrettslig vern, og det avgjørende må være om elementene i programmet er sammensatt på en slik måte at det skaper originalitet og individualitet og dermed oppnår verkshøyde.
”Et TV-selskap [kan] i prinsippet fritt ta en programidé fra et annet TV-selskap og lage sin egen versjon av programmet. Selve ideen om å lage et TV-program hvor man lager mat som man serverer sine gjester hjemme må derfor være fri”, skriver byfogdembetets formann i begrunnelsen for kjennelsen.
Det var videre særdeles tvilsomt om TV3s program ”Klokka åtte hos meg” hadde tilstrekkelig originalitet og individualitet til å konstatere at kravet til verkshøyde var oppfylt.
ITV anførte også brudd på markedsføringsloven § 30 som begrunnelse for midlertidig forføyning. Bestemmelsen forbyr etterligning eller urimelig utnyttelse av en annens innsats eller produkt.
Dette grunnlaget kunne ikke føre frem. På bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering ble det lagt til grunn at det ikke forelå fare for forveksling. Det var også tilstrekkelige forskjeller mellom programmene, slik at TVNorges program ikke fremsto som en etterligning eller en urimelig utnyttelse av TV3s innsats.
Videre hadde ITV anført brudd på markedsføringsloven § 25 om god forretningsskikk. Retten kom – under tvil – til at TVNorge ikke hadde handlet i strid med denne bestemmelsen, og viste til bemerkningene om forvekslingsfaren. Retten påpekte videre at markedsføringsloven § 25 er en generalklausul som må anvendes med forsiktighet og at dersom den skulle anvendes på forholdet, måtte det foreligge elementer i saken som ikke ble fanget opp av spesialbestemmelsen i markedsføringsloven § 30, noe retten mente det ikke forelå.
Avgjørelsen ble anket til lagmannsretten, og Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse 27. januar 2010.
Lagmannsrettens kjennelse:
Lagmannsretten tok et noe annet utgangspunkt enn byfogden, og la avgjørende vekt på at et pålegg om stansing med sikkerhet ville være et meget inngripende tiltak overfor TVNorge med hensyn til tap av produksjonskostnader, reklameinntekter og endring av sendeplan. Samtidig mente lagmannsretten at det forelå adskillig usikkerhet i forhold til hvilken skade det ville påføre TV3 dersom begjæringen ikke ble tatt til følge.
Videre ble det vist til at TV3 ikke har reist søksmål om hovedkravet, og det ble lagt til grunn at det var lite som tydet på at dette ville bli gjort. Behovet for midlertidig forføyning var videre ytterligere svekket ettersom TV3 har endret det opprinnelige programmet og lagt det tettere opp mot TVNorges serie. Lagmannsretten fremhevet dessuten at hensynet til ytringsfriheten tilsier at det utvises tilbakeholdenhet i å stanse fjernsynsprogram. Selv om underholdningsprogram ikke kunne sies å ligge i kjerneområdet for ytringsfriheten, måtte ytringsfriheten likevel være et moment ved helhetsvurderingen.
Lagmannsretten tilkjente TVNorge sakskostnader for begge instanser.
Kjennelsen er ikke rettskraftig.
Begge avgjørelsene kan leses her og her.