KOMPARATIV REKLAME - I STRID MED VAREMERKEDIREKTIVET?
ECJ gav 12. juni 2008 sin uttalelse i saken mellom O2 og Hi3G hvor Hi3G var saksøkt under varemerkelovgivningen i England for bruken av boblene O2 hadde registrert som sitt varemerke.
O2 har i årevis benyttet seg av bilder av bobler når de har promotert mobiltilbudene sine. O2 eier en rekke registrerte varemerker i Storbritannia med bildet av bobler i ulike størrelser og former. Disse varemerkene er registrert med klassifiseringen ”telecommunications apparatus and services”. Det ble under rettssaken i England
konstatert at forbrukerne i Storbritannia forbandt bilder av bobler, spesielt med en blå bakgrunn, med O2 sine tjenester og produkter.
Hutchison 3G (Hi3G) lanserte senere en “pay-as-you-go”- (kontantkort) tjeneste som de kalte “Threepay”. Samtidig lanserte de en komparativ reklamekampanje hvor de i TV-reklamer sammenlignet egne og andre operatørers tjenester. I disse reklamene brukte Hi3G bobler som lignet på typen O2 hadde i sine varemerker. Boblene var ikke identiske med boblene til O2. O2 saksøkte Hi3G for brudd på varemerkerettighetene og retten måtte ta stilling til om boblene i Hi3G sin reklamekampanje gikk klar av varemerkebestemmelsen som forbyr bruk av varemerker eller tegn som ligner på varemerker (artikkel 5) under henvisning til artikkel 3a(1) som sier at komparativ reklame er tillatt på visse vilkår.
O2 tapte i første instans, men anket til Court of Appeal for England and Wales og hevdet at unntaket om komparativ reklame i artikkel 3a(1) ikke gjaldt for dette tilfellet. Hi3G argumenterte at det ikke var nødvendig å drøfte om situasjonen var et slikt komparativt unntak som i artikkel 3a(1) siden boblene de brukte ikke lignet på boblene O2 hadde registrert som varemerke og det derfor ikke var sannsynlig at det skulle oppstå forvirring blant forbrukerne. Court of Appeal i England refererte en rekke spørsmål til ECJ:
”(1) Dersom en handelsmann i en komparativ reklame for sine egne produkter eller tjenester bruker et registrert varemerke som tilhører en konkurrent, og sammenligner karakteristikker ved konkurrentens produkter eller tjenester (særlig pris) med hans egne produkter og tjenester, og dette gjøres på en slik måte at det ikke skaper forvirring eller på annen måte utsetter de essensielle funksjonene ved konkurrentens varemerke som kildehenviser, faller dette inn under forbudet i enten (a) eller (b) av artikkel 5?”
“(2) Dersom en handelsmann i en komparativ reklame bruker en konkurrents registrerte varemerke, må denne bruken for å være i tråd med artikkel 3a av varemerkedirektivet være uunnværlig, og hvis så, hva er kriteriene for å vurdere uunnværlig? Mer konkret, dersom det er et vilkår om at bruken må være uunnværlig, utelukker et slikt kriterium bruk av et varemerke som ikke er identisk med et annet merke, men som bare veldig likt?”
31. januar 2008 leverte Advocate General Mengozzi sin opinon:
"(1) Bruk av tegn som er identisk eller lignende en konkurrents registrerte varemerke i en komparativ reklame hvor ulike sider ved produktene eller tjenestene er sammenlignet er eksklusivt dekket av artikkel 3a av varemerkedirektivet. Artikkel 5(1)(a) eller (b) av varemerkedirektivet kan ikke brukes på slike tilfeller.
(2) Artikkel 3a i varemerkedirektivet kan ikke tolkes slik at det i komparative reklamer tillates bruk av et tegn som er identisk eller ligner på en konkurrents registrerte varemerke med unntak bare der dette er uunnværlig med tanke på det formål å identifisere konkurrenten eller det aktuelle produktet eller tjenesten.”
ECJ gav følgende vurdering:
"1. Artikkel 5(1) og (2) og artikkel 3a(1) i varemerkedirektivet skal tolkes slik at eieren av et registrert varemerke ikke har adgang til å forhindre at en tredjepart bruker et identisk eller tilnærmet likt merke som varemerkeeierens dersom dette skjer gjennom komparativ reklame som tilfredsstiller alle vilkårene i artikkel 3a(1) om komparativ reklame.
Likevel, dersom de alminnelige vilkårene i artikkel 5(1)(b) er oppfylte slik at det på dette grunnlaget kan forbys bruk av et tegn som er likt eller nesten likt med et registrert varemerke, medfører dette at en ikke kan oppfylle vilkårene om komparativ reklame i artikkel 3a(1)(d).
2. Artikkel 5(1)(b) skal forstås slik at eieren av et registrert varemerke ikke kan forhindre en tredjepart i å bruke et tegn som er likt det registrerte varemerket i komparativ reklame for identiske eller lignende produkter og tjenester som det merket er registrert for, dersom dette ikke gir sannsynlighet for forvirring blant forbrukerne, uavhengig av om den komparative reklamen tilfredsstiller alle vilkårene i artikkel 3a i direktivet som tillater komparativ reklame.