INTERNETTLEVERANDØR PÅLAGT Å UTLEVERE KUNDEIDENTITET
Internettleverandøren Altibox ble i Høyesteretts kjennelse av 18. juni 2010 pålagt å utlevere opplysninger om identiteten til en abonnent. Sakens bakgrunn var anførsler om ulovlig tilgjengeliggjøring av filmene Max Manus og Kautokeino-opprøret.
OM KJENNELSEN:
Rettighetshaverne Sandrew Metronome AS og Filmkameratene AS fremmet begjæring om at internettleverandøren Altibox AS (tidligere Lyse Tele AS) skulle pålegges å utlevere opplysninger om identiteten til en abonnent. Bakgrunnen for begjæringen var rettighetshavernes anførsel om at det var foretatt opphavsrettskrenkelser fra abonnentens IP-adresse ved spredning av bl.a. filmene Max Manus og Kautokeino-opprøret.
Saken gjaldt spørsmålet om bevissikring utenfor rettssak, som er et prosessuelt middel for sikring av bevis for en eventuell senere rettssak. Tvisteloven §§ 28-2 gir hjemmel for slik bevissikring der ”beviset kan få betydning i en tvist” og ”det er … nærliggende risiko for at beviset vil gå tapt …”. Tvisteloven § 28-3 fjerde ledd åpner for at dette kan skje uten at motparten (her: abonnenten) varsles, så fremt det er grunn til å frykte at vedkommende kan hindre sikring av beviset.
Internettleverandørers har i utgangspunktet taushetsplikt om abonnenters identitet i henhold til lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 2-9:
”Tilbyder og installatør plikter å bevare taushet om innholdet av elektronisk kommunikasjon og andres bruk av elektronisk kommunikasjon, herunder opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter.”
I medhold av tvisteloven § § 22-3 gjelder det som utgangspunkt bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt. Bestemmelsens andre og tredje ledd oppstiller imidlertid unntak fra dette:
”Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke lovbestemt taushetsplikt (…).
Departementet kan samtykke i at beviset føres. Samtykke kan bare nektes når bevisføring kan utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.
Etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning kan retten ved kjennelse bestemme at beviset skal føres selv om samtykke er nektet, eller at beviset ikke skal mottas selv om departementet har samtykket. Departementet skal få redegjøre for sitt standpunkt før retten treffer avgjørelse. Redegjørelsen meddeles partene.”
Spørsmålet som Høyesterett sto overfor var altså om Altibox, til tross for taushetsplikten i ekomloven § 2-9, skulle pålegges å sikre og gi tilgang til en abonnentens identitet i medhold av tvistelovens regler.
Post- og teletilsynet traff i 2009 beslutning om å frita Altibox fra taushetsplikten etter ekomloven dersom retten skulle komme til at det er hjemmel for bevissikring i tvisteloven.
Både tingretten og lagmannsretten kom til at det forelå slik hjemmel. Rettsmøtene og kjennelsene ble hemmeligholdt.
Høyesterett kom først til at vilkårene for bevissikring etter tvisteloven § 28-3 fjerde ledd var oppfylt. Manglende kontradiksjon (at abonnenten ikke fikk ta del i saken for å fremme sitt forsvar) ble ikke tillagt avgjørende betydning.
Høyesterett konkluderte videre med at unntaksbestemmelsene i tvisteloven § 22-3 andre og tredje ledd kom til anvendelse, slik at taushetsplikten ikke sto i veien for bevissikringen. Om avveiningen som må foretas etter unntaksbestemmelsene, uttalte Høyesterett:
”I avveiningen må retten blant annet sammenholde formålet med – og grunnlaget for – begjæringen med den etterspurte informasjonens art og omfang. Også hensynet til den tredjeperson som antas å ha krav på hemmelighold, må trekkes inn.”
Denne avveiningen var etter Høyesteretts oppfatning foretatt på en tilfredsstillende måte av lagmannsretten.
Høyesterett pekte også på at bevistilgang til opplysning om en abonnents identitet ikke er i strid med EMK artikkel 8 om retten til respekt for privatliv, med henvisning til at inngrepet hadde en klar hjemmel og et legitimt formål.
Rettighetshavernes begjæring om at abonnenten pliktet å gi namsmannen tilgang til datamateriale og –utstyr ble ikke tatt til følge.
KOMMENTARER TIL KJENNELSEN:
Internettleverandørers taushetsplikt etter ekomloven § 2-9 er ikke til hinder for at påtalemyndigheten gis adgang til visse abonnentsopplysninger uten samtykke fra Post- og teletilsynet eller rettens kjennelse. Denne saken gjaldt imidlertid privat etterforskning, utført av rettighetshaverne sammen med Simonsen Advokatfirma. Det er omdiskutert om det skal være adgang til slik privat etterforskning. Simonsen Advokatfirma hadde fra 31. desember 2007 tidsbegrenset konsesjon fra Datatilsynet til å drive innsamling og behandling av IP-adresser m.v. for å etterforske opphavsrettskrenkelser på Internett. Datatilsynet avslo 22. juni 2009 søknad om forlengelse av konsesjonen. Spørsmålet om Simonsen Advokatfirma skal ha anledning til fortsatt privat etterforskning på vegne av rettighetshavere er nå til behandling hos klageorganet Personvernnemnda.
Ved Høyesteretts kjennelse fikk Sandrew Metronome AS og Filmkameratene AS tilgang til identiteten til den abonnenten (IP-adressen) hos Altibox som spredningen av filmene var skjedd fra. Det er ikke nødvendigvis abonnenten som faktisk har benyttet internettilgangen til slike handlinger. Hvorvidt opphavsrettskrenkelsen er utført av abonnenten eller andre, vil bero på etterfølgende vurderinger og bevisføring.
Høyesteretts kjennelse innebærer ikke at internettilbydere nå er pålagt å utlevere identiteten til sine abonnenter. Ekomlovens taushetsplikt gjelder fremdeles. En eventuell senere anmodning fra rettighetshavere og andre om å få tilgang til slike opplysninger må derfor gjennomgå tilnærmet samme rettslige prosedyre. Ettersom Høyesteretts avgjørelsen til dels er basert på en konkret avveining, kan det ikke utelukkes at en senere tilsvarende sak kan få et annet utfall.
Kjennelsen kan leses i sin helhet her.