HVA ER PATENT?

Patent er en type beskyttelse som beskytter en løsning på et teknisk problem. Patentet innvilges etter søknad og registrering og gir innehaveren enerett til å anvende og utnytte oppfinnelsen kommersielt. Patentretten er tidsbegrenset til 20 år og for å beholde beskyttelsen i denne perioden må det betales en årlig avgift.  Så lenge beskyttelsen varer kan ingen andre selge, produsere eller importere gjenstander som griper inn i  patentets beskyttelsesområde.

Instituttet om patent er først kjent brukt i Italia i 1416 da en oppfinner fikk et patentbrev som inneholdt en enerett til å bruke en ny type vannverk. Patentet er i nyere tid innført som en markedsmekanisme som ved å gi oppfinnere en enerett til oppfinnelsen i en begrenset tid mot at oppfinnelsen blir beskrevet i detalj og tilgengeliggjort. På denne måten er oppfinneren (dersom  oppfinnelsen blir vellykket) sikret et inntjeningsgrunnlag for de allerede pådratte utgiftene i tillegg til en profittmulighet og følgelig et insitament til å utvikle nye patenter samtidig som samfunnet på sin side får nyte godt av nye tekniske løsninger.

Det som søkes patentert må utgjøre en praktisk løsning på et problem. Denne løsningen må være av en teknisk karakter, ha en teknisk effekt og være mulig å reprodusere. Sistnevnte refererer seg til at det må avgis en så nøyaktig beskrivelse at det patenterte kan reproduseres ut fra denne. Eksempler på patentbare løsninger som har vært patentert er; glidelåsen, dykkeklokkene, nye medisinske preparater, teknologien som lager solcelleenergi og analysemetoden for gener etc. 

Et vilkår for å få en oppfinnelse godkjent som patent er at den ikke har vært kjent for andre før den dagen patentsøknaden leveres til patentstyret. Dette betyr at oppfinnelsen ikke kan ha vært omtalt i tidsskrifter, vært utstilt, vært gjenstand for beskrivelse i en annen patentsøknad, forelest om etc. Oppfinnelsen kan heller ikke ha vært en helt logisk videreføring av en allerede kjent teknikk.

Patentsøknader i leveres i Norge til Patentstyret.