HØYT ERSTATNINGSBELØP I SAK OM VAREMERKE
I en dom avsagt av Kristiansand tingrett 22. september 2009 ble en svensk høyttalerprodusent tilkjent 800 000 kroner i erstatning for tapt fortjeneste og 150 000 kroner i erstatning for omdømme- og fremtidig fortjenestetap.
Kristiansand tingrett avsa den 22. september 2009 dom i en sak om varemerkekrenkelse. Bakgrunnen for saken var at en svensk høyttalerprodusent oppdaget at ulike nettauksjonsselskaper i Norge solgte piratkopier av høyttalere med hans registrerte varemerke. Høyttalerne var nærmest identiske de originale høyttalerne, den eneste synlige forskjellen var at piratkopiene ikke var påført serienummer. Det viste seg at piratkopiene var satt i produksjon av en tidligere forretningspartner som produserte og solgte høyttalerne gjennom sitt Hong Kong-registrerte selskap. Etter gjentatte forsøk på å stanse denne virksomheten valgte høyttalerprodusenten å ta ut søksmål for Kristiansand tingrett. Saksøker krevde et forbud mot bruk av varemerket ved import, salg eller markedsføring, i tillegg til et krav om erstatning.
Tingretten ga saksøker medhold i at dette innebar en krenkelse av eneretten til bruk av varemerket. Videre mente retten at krenkelsen var forsettlig, og at både den tidligere forretningspartneren personlig og hans to selskaper kunne knyttes til disse handlingene. I forhold til erstatningsutmålingen kom retten til at fortjenestetapet måtte reduseres noe ut fra saksøkers krav, og erstatningen ble skjønnsmessig satt til 800 000 kroner. Videre fikk høyttalerprodusenten dekket sine utgifter i forbindelse med forfølgning av kravet, derav utgifter til advokat og privatetterforsker. Endelig ble saksøker tilkjent erstatning for tapt omdømme og fremtidig fortjenestetap på 150 000 kroner. Høyttalerprodusenten endte dermed opp med en samlet erstatning på over 1,3 millioner i tillegg til tilkjente saksomkostninger. Til tross for at dommen er konkret begrunnet har dommens erstatningsutmåling en viss prinsipiell interesse. I juridisk teori har det lenge vært hevdet at erstatningsnivået i saker om varemerkekrenkelser er for lavt, og at dette ofte skyldes at det er vanskelig å påvise et økonomisk tap. Dommen er i så måte et viktig signal om at det lave nivået på erstatningsutmåling i inngrepssaker ikke er enerådende. Dette gjelder særlig i forhold til utmålingen av fremtidig tap som følge av tapt renommé, ettersom dette er en erstatningspost som nødvendigvis må utmåles på skjønnsmessig basis.
Det bemerkes at dommen ikke er rettskraftig da den er blitt anket til Agder lagmannsrett.