FULL FORVIRRING OM MP3 LOVEN
EU innførte et forbud mot å omgå beskyttelsessystemer. Da Norge skulle implementere EUs direktiv ga Stortinget etter for forbrukernes krav i debatten ved å vedta en unntaksbestemmelse som åpner for å avbryte et beskyttelsessystem likevel.
De fleste vil huske ”MP3-debatten” som raste i fjor sommer. Bakgrunnen var endringer i åndsverkloven, med klengenavnet ”MP3-loven”. EU hadde bestemt at det for alle praktiske formål skulle være forbudt å omgå beskyttelsessystemer – systemer som forhindrer kopiering eller avspilling av åndsverk. Da lovgiver skulle implementere EUs direktiv, fulgte man denne hovedregelen. Imidlertid ga lovgiver samtidig etter for forbrukernes krav i debatten ved å vedta en unntaksbestemmelse som åpner for at det å bryte et beskyttelsessystem i visse tilfeller likevel er lovlig.
Under debatten i Stortinget ble det, bl.a. av Trond Giske, uttalt at unntaket kun skal gjelde for adgangen til å overføre musikk fra CD til MP3, og at det ikke skal omfatte filer man kjøper på Internett. Disse begrensningene gjenfinner man ikke i loven. Lovteksten er generelt formulert; det omfatter i utgangspunktet ethvert åndsverk og gjelder uavhengig av hvor/hvordan man har kjøpt verkseksemplaret.
Situasjonen er altså at man har et avvik mellom det lovgiver har sagt og det de har vedtatt. Dette er uheldig. Enda mer uheldig er det at lovgivers uttalelser ikke gir mening:
Mange har sluttet å kjøpe CD-er. De velger å kjøpe musikkfiler online. Bør de som holder seg til CD-formatet stilles bedre når det gjelder det å lovlig kunne bryte beskyttelsessystemer? Hvorfor gjelder unntaket bare musikk – er musikk et viktigere åndsverk for forbrukere enn for eksempel film på DVD? Hva er grunnen til at det kun skal være tillatt å bryte en CDs kopisperre når man vil kopiere til MP3 – er MP3 det eneste og beste filformatet for musikk? Alle spørsmål må åpenbart besvares benektende.
Politikernes avgrensning av det de selv vedtok mangler enhver logisk begrunnelse. Uttalelsene er åpenbart et direkte resultat av MP3-debatten som raste. Antakelig hadde de fleste stortingsrepresentantene minimale kunnskaper om hva MP3 faktisk er.
Inkonsekvensen mellom det som ble uttalt og det som ble vedtatt har skapt en usikker rettstilstand. Uklarheten forsterkes ved at rettstilstanden vil kunne avhenge av unntakets forhold til EU-direktivet. Stortinget valgte bevisst å avvike fra direktivet. EFTAs overvåkingsorgan vurderer nå lovligheten av dette.
Verken forbrukerne eller bransjen er tjent med en rettstilstand som gjør det umulig å forutsi hva som er tillatt og forbudt. I tillegg går den tekniske utviklingen på dette området så raskt at man uansett ikke er tjent med å ha en unntaksregel som er fastlåst til konkrete formater. Kulturdepartementet bør snarest iverksette tiltak for å rydde opp i den forvirringen politikerne har skapt. I motsatt fall kan man se frem til mange og lange rettstvister.