EUROPAPARLAMENTET KREVER RETTSAVGJØRELSE FOR BLOKKERING AV INTERNETTADGANG
Europaparlamentet har stemt over forslag til ”Telekompakken”. Parlamentet foreslår at internettforbindelse anses som en grunnleggende rettighet som kun kan blokkeres gjennom rettsavgjørelse.
Som ledd i EUs arbeid med å reformere telekom-lovgivningen fremmet Kommisjonen i november 2007 den såkalte ”Telecoms Package” (Telekompakken). Pakken innebærer forslag om et direktiv som skal endre Tilgangsdirektivet (2002/19/EF), Tillatelsesdirektivet (2002/20/EF) og Rammedirektivet (2002/21/EF), et direktiv som skal endre Forsyningspliktdirektivet (2002/22/EF) og Datapersonverndirektivet (2002/58/EF), samt et forslag om å etablere et tilsynsorgan for markedet for elektronisk kommunikasjon.
Et av de mest omdiskuterte aspektene ved Telekompakken er utformingen av Rammedirektivets artikkel 8. Diskusjonen vedrører særlig spørsmålet om internettleverandører (ISP-er) skal pålegges å stenge kundens internettaksess dersom kunden ikke etterkommer varsler om påståtte rettighetskrenkelser, som har vært Kommisjonens posisjon, eller om slik stengning krever rettslig beslutning.
Den 6. mai 2009 stemte Parlamentet over Telekompakken i sin helhet (2nd reading, A6-0272/2009. Med ett unntak ble pakken godkjent. Unntaket gjaldt Rammedirektivets artikkel 8. Med 407 mot 57 stemmer ble følgende endring (tillegg) foreslått:
”Article 8 shall be amended as follows (…) in paragraph 4, points (g) and (h) shall be added:
“(g) promoting the ability of end-users to access and distribute information or run applications and services of their choice;
(h) applying the principle that no restriction may be imposed on the fundamental rights and freedoms of end-users, without a prior ruling by the judicial authorities, notably in accordance with Article 11 of the Charter of Fundamental Rights of the European Union on freedom of expression and information, save when public security is threatened in which case the ruling may be subsequent”
Parlamentet gjeninnfører således det endringsforslag som man fremmet gjennom Amendment 138 av 24. september 2008 (1st reading, A6-0321/2008
Parlamentets posisjon ble kommentert av EU-kommissær Viviane Reding (MEMO/09/219):
“The new telecoms rules recognise explicitly that internet access is part of fundamental rights such as the freedom of expression and the freedom to access information. The rules therefore provide that any measures taken regarding access to or use of services and applications through electronic communications networks must respect the fundamental rights and freedoms of citizens, including in relation to privacy, freedom of expression and access to information and education, as well as due process. The new rules also clarify that the final word on this important matter of internet access must be with a judicial authority.”
Ettersom Telekompakken må besluttes som helhet, betyr Parlamentets endringsforslag en viss utsettelse av en endelig beslutning. Dersom endelig beslutning samsvarer med Parlamentets syn, vil altså nettforbindelse anses som en grunnleggende rettighet, som kun kan stenges gjennom rettslig avgjørelse.
Enkelte medlemsstater, i særdeleshet Frankrike, arbeider imidlertid for å få EU til å vedta regler som innebærer at nett-tilgang blokkeres uten rettsavgjørelse.
Frankrike vedtok 12. mai 2009 en nasjonal lov som regulerer dette spørsmål. Loven er basert på en såkalt three strikes-modell og avviker fra gjeldende EU-posisjon.
Basert på vår forståelse av den franske loven, innebærer ”first strike” å sende kunden en e-post om påstått opphavsrettskrenkelse. Kunden er vedkommende som er registrert som abonnement for den relevante IP-adressen. At man eventuelt er utsatt for andres surfing gjennom sitt abonnement er i utgangspunktet ingen unnskyldning. ”Second strike” innebærer en gjentatt melding, pr. post, dersom ny krenkelse angivelig har funnet sted innen seks måneder fra ”first strike”. Dersom kunden innen ett år etter ”second strike” anklages for å begå nok en rettighetskrenkelse, pålegges ISP-en gjennom HADOPI (se nedenfor) å blokkere kundes nett-tilgang fra to måneder til ett år, uten at rettsavgjørelse kreves for dette.
Loven etablerer en fransk tilsynsmyndighet (Haute Autorité pour la diffusion des oeuvres et la protection des droits sur Internet/High Authority of Diffusion of the Art Works and Protection of Rights on the Internet, i kortform ”HADOPI”), som involveres i ovennevnte three strikes-prosess. Gjennom HADOPI blir blant annet blokkerte kunder svartelistet, slik at vedkommende ikke skal kunne gis nett-tilgang via andre ISP-er.
Avhengig av utfallet av EUs arbeid med Telekompakken, herunder Rammedirektivets artikkel 8, vil den franske loven etter omstendighetene kunne være i strid med Frankrikes forpliktelser som EU-medlem.