ERSTATNING FOR URETTMESSIG BRUK AV PERSONLIG BILDE
Høyesterett avsa den 10. desember 2009 dom i en sak om bruk av personlig bilde. Saken gjaldt et fotografisk bilde som viser en amerikansk snowboardutøver i et luftig svev på snowboard. Utøverens ansikt vises ikke. Bildet ble tatt under et snowboardstevne i Tromsø. Selskapet Tromsø 2018 kjøpte bildet av en fotograf, og bildet ble senere brukt på forsiden til et prospekt der enkeltelementene i søknaden om å bli Norges kandidat til OL i 2018 ble oppsummert.
Arrangøren av snowboardstevnet og den amerikanske utøveren protesterte mot bildebruken, og reiste sak med krav om erstatning. Tromsø 2018 ble frikjent både for tingretten og lagmannsretten, mens Høyesterett kom til et annet resultat under dissens 4-1.
Høyesteretts flertall tok utgangspunkt i åndsverkloven § 45c. Bestemmelsen gir anvisning på at med unntak for visse opplistede tilfeller, kan fotografi av en person ikke gjengis eller vises offentlig, med mindre den som er avbildet samtykker. Flertallet la videre til grunn at unntaket i bokstav b ikke kom til anvendelse, ettersom personen på bildet ikke kunne sies å være mindre viktig enn bildets hovedinnhold.
Spørsmålet var deretter om den amerikanske utøveren var vernet etter åndsverkloven § 45c, ettersom åndsverkloven § 58 tredje ledd gir anvisning på at § 45c gjelder bilder av personer som ”er eller har vært bosatt i riket”. Flertallet la til grunn at bestemmelsen måtte forstås etter sin ordlyd, og utøveren falt dermed utenfor åndsverklovens anvendelsesområde.
Flertallet vurderte deretter om bruken av bildet kunne falle under det ulovfestede vernet av retten til personlig bilde, og konkluderte med at dette var tilfelle. Det ble ansett som nærliggende at grensene for et slikt vern i hovedsak er sammenfallende med det lovfestede vernet. Dette måtte i hvert fall gjelde for bilder som er tatt i Norge, og hvor vedkommende som ikke bor i Norge, har en klar økonomisk interesse i å utnytte bildet kommersielt.
I forhold til erstatningsutmåling tok flertallet utgangspunkt i ulovfestede vederlagsregler. Hvorvidt det kan kreves vederlag for krenking av rett til eget bilde, måtte avgjøres ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger. Flertallet kom til at det var grunnlag for en slik regel, og uttalte at kompensasjonen burde settes til et rimelig vederlag for bruken. Vederlaget ble skjønnsmessig fastsatt til 80 000 kroner.
Mindretallet på en dommer kom til et annet resultat. I motsetning til flertallet kom hun til at bildet falt under unntaksbestemmelsen i åndsverksloven § 45 c bokstav b. Dette unntaket måtte også komme til anvendelse ved det ulovfestede rettsvernet. Mindretallet vurderte deretter de subsidiære anførslene, og konkluderte med at verken personopplysningsloven eller markedsføringsloven kunne gi hjemmel for erstatning i dette tilfellet.
Hele dommen kan leses her.