EFTA-STATENE KJEMPER FOR NORDISK MODELL
EU-kommisjonen har fremlagt et forslag til nytt direktiv om tillatt bruk av verk med ukjent opphavsmann. I sine kommentarer til forslaget har EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein foreslått en nordisk modell med avtalelisens.
Bakgrunnen for forslaget til direktivet er kommisjonens mål om å gjennomføre sin anbefaling fra 2006 om digitalisering av verk. For å tilgjengeliggjøre eller arkivere verk som er opphavsrettslig beskyttet må rettighetene på forhånd klareres. For verk med ukjent eller utilgjengelig opphavsmann – såkalte ”orphan works” eller foreldreløse verk – er klarering av rettigheter naturlig nok problematisk. Målet med det foreslåtte direktivet er å tilrettelegge for bruk av verk med ukjent opphavsmann i de ønskede digitale løsningene.
EU-kommisjonens forslag bygger på en løsning med gjensidig anerkjennelse av et verks status som foreldreløst i alle medlemsland når det er fastslått i ett av medlemslandene, slik at man unngår at søk etter opphavsmannen må gjennomføres i alle medlemsland. Forlaget forutsetter imidlertid at det er blitt foretatt et grundig søk i verkets opprinnelsesland. Direktivets øvrige bestemmelser om tillatelse til begrenset bruk til bestemte formål kommer først til anvendelse når et verk har fått status som foreldreløst, altså etter at søk er foretatt.
I Norden har vi lang tradisjon for å løse utfordringer knyttet til verk med ukjent opphavsmann gjennom en avtalelisensmodell. Avtalelisensmodellen fungerer slik at vilkårene i en avtale mellom en representativ rettighetsorganisasjon og brukere av åndsverkene får utvidet anvendelse for rettighetshavere som ikke er medlemmer av rettighetsorganisasjonen. For ikke-medlemmer fungerer løsningen som en tvangslisens på den underliggende avtalens vilkår. Løsningen innebærer dermed kollektiv klarering av rettighetene mot at utenforstående rettighetshavere får samme rett til vederlag som medlemmene av organisasjonen.
Avtalelisenser som en mulig løsningsmodell er nevnt av EU-kommisjonen, men er ikke tatt inn i forslaget til direktivtekst. På denne bakgrunn innga EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein sine kommentarer til forslaget, hvor det tas til orde for at medlemsstatene gis anledning til å benytte avtalelisenser som alternativ til løsningen med søk etter opphavsmenn for å klarlegge verkets status.
EFTA-statene argumenterer for at EU-kommisjonens løsning vil være for omfattende og omstendelig til at målet om digital tilgjengeliggjøring og arkivering av opphavsrettslig beskyttede verk vil kunne gjennomføres på en praktisk måte. I kommentarene vises det til at det vil være særlig problematisk å måtte gjennomføre søk for alle elementer som er inntatt i andre åndsverk, for eksempel illustrasjonsbilder i bøker. Siden det i praksis som regel er slike elementer som har ukjent opphavsmann, vil kostnadene ved å gjennomføre søk bli svært store sett i forhold til utnyttelsen det er snakk om å foreta.
EFTA-statene viste til at avtalelisenser har fungert godt over lang tid i de nordiske landene, og det ble særlig fremhevet at en slik modell forutsetningsvis gir rimelige løsninger på bakgrunn av at vilkårene er fremforhandlet av en representativ rettighetsorganisasjon. Med en ren tvangslisensmodell sikres ikke tilsvarende forhandlingsposisjon.
Som eksempel på et vellykket digitaliseringsprosjekt med bruk av den nordiske modellen ble det norske prosjektet Bokhylla nevnt.
Det kan ligge an til tøffe forhandlingsrunder for å få den nordiske modellen implementert som et alternativ i det endelige direktivet. Det er imidlertid ikke utenkelig at en slik særnordisk løsning fremstår som så fremmed for de øvrige medlemslandene at den igjen avvises. Samtidig er det vanskelig å se for seg at de nordiske landene uten videre vil godta å måtte fravike en etablert og velfungerende løsning.