”A WHITER SHADE OF PALE” ER NÅ EN NYANSE GRÅERE
I 2005, 38 år etter at ”A whiter shade of pale” herjet hitlistene for første gang, saksøkte Matthew Fisher frontmannen i bandet Procol Harum, Gary Brooker, for en andel av royaltyutbetalingene da han mente sangen var et fellesverk.
Fisher skrev det veldig gjenkjennelige orgelpartiet til bandets største hit,”A whither shade of pale”. Brooker hevdet at han og tekstforfatteren Keith Reid skrev hele låten sammen, og det er også dette som har vært lagt til grunn som royalty-grunnlag i nå 38 år. Alle inntekter som relaterer seg til komposisjonen har altså tilfalt Brooker og Reid i felleskap, herunder de siste års inntekter som har blitt betydelige summer blant annet på grunn av ringetoner og de siste ”best of” albumene.
I 2005 anla Fisher søksmål hvor han hevdet at han hadde skrevet det særegne orgelpartiet. Han anførte videre at dette var den mest kjente delen av sangen og at han derfor skulle motta en andel av royalty-utbetalingene. Brooker svarte at det Fisher hadde bidratt med var bare å spille musikk som hadde blitt forelagt ham av Brooker under innspillingen, men Fisher mente at han hadde gjort vesentlige endringer i det materialet som Brooker gav ham og at han selv hadde utviklet det særegne orgelpartiet.
Fisher hevdet også at Brooker og Reid tidligere hadde anerkjent hans innsats i komposisjonen og at det hadde vært en gentleman’s agreement at Brooker og Fisher skulle ta seg av Fisher økonomisk selv om han offisielt ikke stod oppført som komponist i royalty-registrene. Fisher anførte at dette som årsaken til at han ikke tidligere hadde søkt en avklaring av rettsforholdet.
I første instans fant Londons Royal Courts of Justice (tingretten) at Fisher hadde bidratt tilstrekkelig til at låten skulle anses som skrevet av både Brooker, Fisher og Reid. Fisher ble da tilkjent en royalty på 40% av de totale utbetalingene til Reid og Brooker, men bare fra det tidspunkt Fisher anla søksmålet i 2005.
Brooker anket saken og tidligere i år avsa Court of Appeal (Lagmannsretten) dom hvor de sa at de aksepterte at Fisher hadde bidratt tilstrekkelig til å oppnå komponiststatus, men fordi han hadde ventet så lenge med å fremme søksmålet så kunne han ikke bli tilkjent royalties verken for perioden frem til søksmålet eller etter.
Fisher har nå anket saken til House of Lords (Høyesterett) og det ble i forrige uke klart at House of Lords ville prøve saken. Siden spørsmålet om Fishers bidrag til komposisjonen ble bekreftende og endelig avklart i Court of Appeal, så er det bare spørsmålet om foreldelse som skal avgjøres av House of Lords. Nærmere beskrevet er spørsmålet hvor lenge det kan gå fra utgivelsen av en komposisjon før en mister retten til å fremsette et royalty-krav. Dersom et tidsrom på 38 år blir akseptert så er det etter engelsk rett ikke noe prinsipielt i veien for at krav som fremsettes innen komponistens livstid kan bli godtatt.
I forbindelse med at saken ble sluppet inn til House of Lords, uttalte Fisher dette: "I'm delighted that the House of Lords have decided to take my appeal, and I remain hopeful that my claim will be allowed in full".